Norsk Viseforum - Åpen scene, åpen læring, åpenbaring? del 2
Oppsummering, funn i studien «Åpen læring» - en nasjonal studie av læringsutbytte fra deltakelse på åpne scener i visemiljøet.
5 hovedmomenter:
1. Utøvermassen på åpne scener i visemiljøet er svært mangfoldig. Det vil si at utøverne har ulik motivasjon for å delta, og at det som oppleves positivt for noen vil kunne virke direkte negativt inn på andre. Tryggheten kan bli for trygg, det gøye kan bli for useriøst, tilbakemeldingene kan bli for krasse, publikum som ofte er kollegaer kan være lite lydhøre og fellesskapet kan blir en hemsko for ønsket progresjon. Dette er viktig å ta med seg i arbeidet med å forsøke å stimulere til flere og gode arrangement der læringsutbyttet er høyt. Dette fordrer at det må være aksept for både å ha store ambisjoner og det å ønske å drive med visesang på hobbybasis i det et åpen scene
– arrangement skal forsøke å favne krysningspunktet mellom den frivillige amatørrollen og den semi- profesjonelle utøveren.
2. På grunn av dette mangfoldet i utøvermassen, har det vist seg at hovedinnholdet i læringsplattformen til det som foregår på åpen scene synes å bestå av såpass mange og varierende komponenter, at det er opplevd læringsverdi snarere enn en enighet om hva som er det viktgste læringsinnholdet, som gir informantene en felles plattform. De er altså enige om at de lærer noe og også enige om hvilken type kunnskap en typisk kan tilegne seg på åpen scene, men ikke nødvendigvis samstemte i hva som er viktigst eller av størst relevans når det gjelder de ulike læringsdisiplinene. Dette er fordi læringsinnholdet er så ulikt med tanke på at informantenes bakgrunn, ambisjoner og ferdighetsnivå, mens tilnærmet alle informanter i denne undersøkelsen opplever en stor grad av læringsverdi - at det er utviklende og lærerikt å delta på åpen scene.
Selve læringsinnholdets disipliner oppfattes imidlertid ganske likt av både utøvere og arrangører. Det vil si at selv om utøverne vektlegger de ulike disiplinene ulikt, så er utøvere og arrangører enige om mye av hva det er en kan høste av kunnskap og erfaring rundt, ved å delta på åpen scene. Utøverne definerte i stor grad de ulike disiplinene i læringsinnholdet innenfor kategoriene:
• Trygghet og frihet som utøver
• Sceneteknikk – her under rutine
• Formidlingsteknikk
• Mikrofon – og utstyrsteknikk
• Samspillsferdigheter
• Økt tillit og tro på eget materiale
• Oppnåelse av god kontakt med publikum
• God formidlingsevne
• Økt tilstedeværelse i egen opptreden
• Økt evne til å lytte og være årvåken i samspillet med andre
• Lære seg å være godt forberedt, presentere det man skal spille på en god måte
• Kunne ting utenat
• Være oppriktig, å våge
• Gi og få respons og få mengdetrening på det å opptre
Arrangør-informantene fra 2018- undersøkelsen kategoriserte i stor grad læringsinnholdet i disse disiplinene:
• Scenetrening
• Forberedelser og formidlingsevne
• Mikrofonbruk
• Kjennskap til lydutstyr og hvordan dette fungerer
• Utprøving av nytt låtmateriale
• Komponering/ tekstskriving
• Instrumenthåndtering
• Å gi tilbakemeldinger/observere.
3. Informantutsagnene viser at den nye kunnskapen som tilegnes gjennom deltakelse på åpen scene ikke nødvendigvis er unik, eller av en slik art at det ikke kan læres på andre måter. Likevel er åpen scene helt klart en arena der mulighetene ligger til rette for å bli en tryggere og friere utøver med ferdigheter innen scenetekniske disipliner og samspill. Åpen scene oppfattes også som et mer spontant og prosessomfavnende konsept enn konsertformatet.
4. Det ser også ut som om læringsinnholdet kommer som en naturlig konsekvens av det å opptre på åpen scene. De fleste informantene oppgir de samme disiplinene som relevante, selv om de vektlegger dem ulikt, og det kan synes som at det konkrete læringsutbytte skjer «av seg selv», uten at det trengs en formalisert liste over hva som bør vektlegges. Det som imidlertid vil kunne lønne seg å formalisere eller å sette mer i system, er selve strukturen på arrangementene. Denne strukturen viser seg nemlig å ha en del å si for hvordan utøverne opplever det å opptre på åpen scene, samt hvilket læringsutbytte de får av det. Det å oppleve at en blir lyttet til av publikum og at en blir løftet til nye høyder av god lydteknikk og lyssetting, ser ut til å være spesielt viktig. I tillegg er det bred enighet i informantgruppen om at hyppigheten og kontinuiteten på deltakelse ved åpne scene – arrangement hever læringsverdien. En faktor som kan være viktig å ta med rundt dette er at de aller fleste som både arrangerer og deltar på åpne scener gjør dette på frivillig basis som en del av amatør- kulturen. Dette påvirker aktiviteten både på arrangør – og utøversiden, og det er dessuten også ofte et spørsmål om tilgjengelige midler og arbeidskapasitet.
5. Det femte momentet er at kombinasjonen av formell og uformell læring synes viktig for å bevare den levende visetradisjonen i Norge. Å videreføre tradisjoner og uformell kunnskap gjennom aktive visemiljø, der åpen scene er en viktig del av det å være og utvikle seg som visesanger, i kombinasjon med kompetanseheving ledet av profesjonelle kapasiteter ser ut til å være en fruktbar oppskrift for å både vedlikeholde og videreutvikle norsk visetradisjon.
Disse fem momentene kan gi viktig kunnskap som igjen kan bidra til økt aktivitet og bedre gjennomføring av allerede eksisterende aktivitet. Forhåpentlig kan denne kartleggingen danne et reelt grunnlag for videre vekst for åpne visescener i Norge gjennom økt kunnskap om den læringen som foregår på disse arenaene. Denne kunnskapen om åpen læring, gir et innblikk i et unikt forum for nettopp voksenopplæring som igjen kan danne et grunnlag for utviklingen av en konkret studieplan. Videre ville det være nyttig å fortsette det pedagogiske utviklingsarbeidet gjennom å følge hvordan praktisering av en studieplan arter seg i praksis. Ved å følge både ny-oppstartede og allerede eksisterende initiativ rundt åpne scener som benytter seg av en slik studieplan, kan vi få mer verdifull kunnskap om den åpne læringen på åpne scener, og hva som skjer i praksis når deler av den forsøkes å settes i et slags system.