Nyheter  Mandag 1. februar 2021

Nå må vi sammen jobbe for å gjenåpne kulturlivet

Med unntak av øvelser for de yngste har det frivillige musikklivet vært stengt ned siden nyttår. Norsk musikkråd mener regjeringen må åpne for aktivitet i kommuner som har kontroll på smitten og ved hjelp av mer regionalt differensierte anbefalinger og tiltak.

DBCF1163 4 D0 B 485 A A3 D5 5 D7 B69 F60 F2520 20 Kjersti20 Nord C3 B8y

De frivillige musikklivet er avhengig av fysiske øvelser for å kunne gjennomføre aktivitet. Her representert ved Kor i Øygarden avbildet før nedstengingen.

Det frivillige musikklivet har vært svært lojale til regjeringens anbefalinger, og har utsatt all aktivitet siden nyttår. En del steder i landet, som i Oslo, er det snart tre måneder siden det var mulig å gjennomføre aktivitet. Motivasjonen for videre deltakelse ble ytterligere svekket da veldig mange av de tradisjonelle julekonsertene ble avlyst i fjor.

Årlig legges det ned over 100.000 øvingstimer av det frivillige musikklivet i en gjennomsnittlig norsk kommune. Dette er øvingstimer som nesten utelukkende foregår der vi kan møtes fysisk sammen. Dette er et særtrekk ved det frivillige musikklivet, og et trekk det har vært tilnærmet umulig å videreføre i en digital form. Det er mulig å gjennomføre én-til-én undervisning og små gruppeøvelser, men på grunn av tidsforsinkelser finnes det ikke noe reelt, digitalt alternativ til de fysiske musikkøvelsene.

Det sosiale aspektet, som er en svært viktig grunn for mange av dem som deltar i musikklivet, er også vanskelig å erstatte digitalt. Veldig mange mennesker har til vanlig musikk som en fast ukentlig aktivitet, og for at det frivillige musikklivet skal overleve er det viktig at vi får mulighet til å øve på en forsvarlig og akseptert måte.

Vi ber regjeringen om at det åpnes for kulturaktivitet i kommuner der det er mulig.

Kulturrådet har fått i oppgave å utarbeide en plan for gjenåpning av kulturlivet, og dette er våre forslag til hvordan vi kan opprettholde noe aktivitet mens pandemien fortsatt pågår:

Regionale tiltak og anbefalinger som er forutsigbare, fremfor nasjonale

Siden 4. januar har det vært en nasjonal anbefaling om utsettelse, som i praksis er en utsettelse av all kulturrelatert aktivitet for voksne. Vi mener at en nasjonal anbefaling om å innstille aktivitet over tid ikke kan forsvares med et føre-var-prinsipp alene. Regjeringen bør snarest utarbeide regionalt differensierte anbefalinger og tiltak, så det kan åpnes for noe aktivitet i de kommuner der det er mulig.

Dette bør i utgangspunktet også være regjeringens holdning. I sitt eget rundskriv om lokale smitteverntiltak som forbyr eller begrenser sosial omgang, kan ikke begrensninger begrunnet med et føre-var-prinsipp ha lenger varighet enn det som er nødvendig for å avklare situasjonen. Vi mener at nasjonale myndigheter må etterleve dette pålegget i i anbefalinger og tiltak som skal gjelde hele landet.

Til tross for nasjonale anbefalinger om å utsette innendørs fritidsaktivitet for voksne har flere kommuner i Rogaland og i Troms og Finnmark åpnet for dette. Vi har gjennom hele perioden tatt utgangspunkt i gjeldende anbefalinger og tiltak og forholdt oss til disse. Når lokale myndigheter velger å se bort fra nasjonale råd bør det være et kraftig signal til regjeringen om at det er behov for en mer regional tilpasning av smitteverntiltak.

Vi mener regjeringen må etablere regionale tiltak og anbefalinger slik at kommuner kan gjøre vurderinger basert på den lokale smittevernsituasjonen. Tiltakene bør også ha en viss grad av likebehandling mellom ulike steder i landet og det bør derfor være tydeligere uttalt hvilken kulturvirksomhet som kan gjennomføres på ulike smittenivåer. Vi opplever ikke restriksjonene konsekvente fra nasjonalt hold og dette bidrar til ulik praksis i kommunene.

Smitteverntiltak som spiller på lag og praktiseres likt

Ingen vet når og hvor smitten blusser opp. For at det skal være tillit til de smitteverntiltakene som innføres når det skjer, må hva som er lov og ikke lov være både logisk og forståelig.

Med dagens bestemmelser er det lov å gjennomføre konserter med visse restriksjoner. Samtidig er det ikke anledning til å ha en generalprøve eller øvelse i forkant av konserten, fordi dette defineres som privat sammenkomst. Dette blir et paradoks, og er en praksis som ikke er logisk og som går på bekostning av tilliten til de nasjonale vurderingene.

Den nasjonale anbefalingen om å ikke gjennomføre organisert fritidsaktivitet innendørs må revurderes. Det bør være mulig å åpne for å ha musikkøvelser i mindre grupper. Om ikke annet bør det åpnes for at 10 utøvere får møte og spille sammen, all den tid det er anledning til å leie et lokale og invitere 10 gjester til en privat, sosial sammenkomst.

Samtidig må vi få leie og låne offentlige lokaler når bygget ikke er i bruk. Offentlige eiere av lokaler er i dag mer restriktive med åpning av øvingslokaler enn det som er krevd av dem fra helsemyndighetene. Mange av disse, for eksempel eiere av skolebygg, liker å være på den ekstra sikre siden, og gjennom hele pandemien har terskelen vært lav for å stenge lokaler.

Det er ikke rimelig eller hensiktsmessig å holde lokaler unødvendig stengt, og illustrerer at det er behov for tydelige nasjonale retningslinjer for hvilken tilgang som skal gis til offentlige bygg når. Uten øvingslokaler fratas vi muligheten til aktivitet, og dette må bare skje når smittesituasjonen krever det.

Vår veileder «Smittevern for musikkøvelser» har allerede vist seg som effektiv, og det har siden 12. mars 2020 vært svært få smittetilfeller i tilknytning til musikkøvelser. En av grunnene til dette er at lagene til våre organisasjoner har tatt smittevern på alvor, og hele 96 prosent oppgir at de aktivt har informert sine medlemmer om hvilke smitteverntiltak som er gjeldende.

Mange ensembler er semiprofesjonelle, og er en sikker deltidsarbeidsplass for musikere og dirigenter over hele Norge. Dermed bør det ikke være sterkere restriksjoner for denne delen av kulturlivet enn det er for den profesjonelle. Ensemblene er også viktige arenaer for talentutvikling. Dersom vi kan sikre at vi holder liv i musikkfrivilligheten, sikrer vi også arbeidsplasser, og at rekrutteringen til det profesjonelle musikklivet ikke stopper opp.

Innspillsmote thumbnail
Spill av video

Styreleder i Norsk musikkråd, Bjørgulv Borgundvaag, sitt innspill til Kulturrådets innspillsmøte om gjenåpning av kultursektoren, 28. januar 2021.

Bruk aktørene som kjenner kulturfeltet best som samarbeidspartnere

Ingen kjenner det frivillige musikklivet bedre enn musikkorganisasjonene. Når det innføres nye grep for å hindre økt smittespredning er det viktig at grepene er basert på fagkunnskap om våre aktiviteter. Dersom vi blir tatt med på råd allerede før nye tiltak lanseres kan vi sammen finne løsninger som ikke stenger ned vårt felt mer enn nødvendig.

Norge er flere ganger blitt berømmet av statsminister Erna Solberg for at anbefalinger og råd har blitt respektert. 7 av 10 sier de har tillit til informasjon gitt av regjeringen, ifølge Norsk koronamonitor. Vi mener det er fornuftig å benytte organisasjonenes nettverk og kompetanse for å forsikre seg om at regelverk og anbefalinger oppfattes som legitime.

Store helsemessige verdier

Verdens helseorganisasjon har gjennom en systematisk oversikt over forskning vist at musikk og deltakelse i musikklivet har betydning på en rekke områder for folks helse. Musikk er ikke medisin mot fysiske lidelser, men kan forebygge og gjøre det enklere å leve med enkelte helseplager. For psykisk helse kan musikk ha en positiv effekt.

Ensomhet er en av de største utfordringene vi har i samfunnet. Dette er et problem som har blitt langt mer utbredt etter nedstengningen i mars: Ifølge SSBs levekårsundersøkelse fra 2015 svarte 16 prosent av Norges befolkning at de enten var litt, ganske mye eller mye plaget av en følelse av ensomhet. Opinion sin undersøkelse fra oktober 2020 viser at så mye som 26 prosent nå mener de er plaget av ensomhet. Ensomhet kan føre til høyere blodtrykk og stressnivå, svekkede evner til å bekjempe infeksjoner, økt risiko for hjerteproblemer og større sjanse for å utvikle demens, ifølge nyere forskning. Musikk og musikkaktiviteter er en viktig sosial ressurs som motvirker ensomhet og utenforskap ved å skape sosiale fellesskap, identitet og tilhørighet.

Når vi vet hva som står på spill må vi stille oss spørsmålet om det er riktig å innstille all fritidsaktivitet for voksne i landet inntil videre, all den tid det vi holder 2 meter avstand på øvelser og ellers gjør de smitteverntiltakene som myndighetene mener er tilstrekkelig. Å være utsatt inntil videre er neppe en god tilnærming siden det tross alt er frivillige krefter som opprettholder en stor del av kulturtilbudet i hverdagen.

Utgangspunktet bør derfor være at myndighetene samarbeider med aktørene for at vi sammen kan finne løsninger som kan gjennomføres uten en forhøyet smitterisiko. Deltakelse i musikklivet er en kjær hobby for mange. Vi møter likesinnede og venner med samme interesser, og musikkaktiviteter har en stor verdi som sosial møteplass. I tillegg er det frivillige musikklivet en stor arbeidsplass og en viktig del av næringsgrunnlaget i kulturlivet ellers.

Det er derfor viktig å kunne holde i gang musikkaktiviteter så lenge dette er forsvarlig med tanke på smitte. Vi kan foreløpig ikke snakke om en gjenåpning av musikklivet etter pandemien og er helt avhengig av at det lar seg gjøre å opprettholde noe aktivitet i fysiske lokaler mens pandemien fortsatt pågår.

Musikkfrivillighet tar lang tid å bygge og når vi stenges ned tar det tid å komme i gang igjen med aktivitet. Vi ber derfor om at det må åpnes opp for øvelser i delene av landet der smittesituasjonen tillater det. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne leve under pandemien, og er helt nødvendig for å opprettholde så mange musikklag og kulturaktører som mulig i tiden som kommer.

Les vårt innspillsbrev til Kulturrådet Innlegg: Lyden av gjenåpning (ballade.no)