Nyheter  Mandag 18. november 2019

Lyst, læring og realkompetanse

Vår styreleder, Åse Vigdis Festervoll, er aktiv korsanger og gjør seg noen tanker om koret som opplæringsarena.

David Beale 179726 Unsplash

«Opplevelser – det er nesten umulig å sette ord på. Musikk, det er på en måte et annet språk som må erfares. Det er en taus kunnskap du får gjennom deltakelse. Å være aktiv selv er det aller største. Har du først opplevd deltakelsens ekstase er ikke tilhørerplassen god nok lenger. Da vil du synge og spille sammen med andre. Det beste er når du øver og øver og etter 50 gjennomganger fremdeles lærer noe nytt. Konserten til slutt, der publikum reiser seg i trampeklapp, betyr at vi har bestått eksamen» (Anonym).

I Regjeringens nasjonale kompetansestrategi for 2017-2021 kan vi lese: «Befolkningens kompetanse er samfunnets viktigste ressurs og grunnlag for velferd, vekst, verdiskaping og bærekraft». I den videre teksten konkretiseres dette til i hovedsak å handle om kompetansegivende opplæring for enkeltpersoner og arbeidsliv. Frivillige organisasjoner blir også nevnt som opplæringsarenaer, men har ikke noen vesentlig plass i Regjeringens kompetansestrategi, selv om det presiseres at det finnes mange læringsarenaer i arbeidslivet, opplæringssystemet, frivillig sektor og samfunnet forøvrig.

Dessverre er kulturaktiviteter i dag i hovedsak definert som fritid, hobby og avslapping. Dette gir et svært skjevt bilde av virkeligheten; og det bidrar til en aktiv tilsidesetting av kultursektoren. Ifølge tilgjengelig statistikk utgjør kreative næringer i dag 4,3 % av sysselsettingen i Norge. Mange av de profesjonelle kulturarbeiderne, ansatte og frilansere, har tilknytning til frivillig sektors kulturaktivitet. De arbeider med opplæring som instruktører eller dirigenter, samarbeidspartnere, arrangører, utviklere, tilretteleggere mm.

3888517370 963908327F B

Viktige tilretteleggere og arrangører

De frivillige kulturorganisasjonene er de viktigste tilretteleggerne og arrangørene av kulturaktiviteter utenfor de største byene; ofte i tett samarbeid med profesjonelle aktører. I kunst- og kulturlivet er det en gjensidig avhengighet, der frivillige kulturorganisasjoner organiserer og legger til rette for at både barn, ungdom og voksne kan delta i musikkaktiviteter, teater, dans, husflid mm. De arrangerer tilstelninger, konserter, messer, møteplasser og mye mer. Dette er breddekulturen vår der framtidens profesjonelle får sine første inntrykk, opplevelser og opplæring, og der mange av de som går hele veien til en profesjonell karriere ofte, helt eller delvis, har sitt levebrød.

For kulturorganisasjonene er opplæring helt sentralt, og i noen aktiviteter er opplæring selve målet. Opplæring knyttet til kultur, livssyn og demokrati utgjør i dag ca. 73% av antall kurstimer innenfor våre 14 studieforbund. 50% av disse er innenfor musikkfeltet.

Korsang er en av de største fritidsaktivitetene i Norge. Ut fra tilgjengelige tall er det 2700 kor, fra vokalensembler på under ti deltakere til store kor med godt over hundre deltakere. Dette er barne- og ungdomskor, damekor, mannskor, blandakor, og vokalgrupper. I alle disse korene gjennomføres opplæring som fører fram til en eller flere konserter, der hver konsert er en eksamen.

Opplæring i kor, som all annen kursvirksomhet i frivillige kulturorganisasjoner, er organisert, planlagt og tilrettelagt. For korene handler dette om læring og modning over tid der gjennomtenkte fagplaner ligger til grunn, og der profesjonelle dirigenter bruker ulike pedagogiske innfallsvinkler for arbeidet i hvert enkelt kor, og tilpasset hver enkelt sanger.

I tillegg til nye kunnskaper og ferdigheter for den enkelte korsanger og utvikling av det enkelte kor, har opplæringen i tillegg mereffekter som knytter seg til fellesskap, sosial tilhørighet, dannelse, demokratibygging, gode lokalsamfunn mm. Dette er læring og kunnskap som er vanskelig å få i dagens offentlige opplæring.

Oslo Kammerkor Februar 02 2019 16 2

Oslo kammerkor

Hvordan og hva lærer vi i koret?

Kor er svært forskjellige både i kvalitet, ambisjoner og tidsbruk i læringsprosessen. Noen kor har sangere som leser noter og kan framføre et musikkverk etter kort tid, mens andre kor består av sangere som har mindre notekunnskap og trenger mer tid for å lære. Men alle kor har felles struktur i opplæringen. En korøvelse omfatter oppvarming, gjerne med bevegelse sang, stemmeøvelser og vokaløvelser for å varme opp stemmen og lære teknikker som er viktige for å beherske det repertoaret som synges. Det er gjennomgang av tekst, inkludert historie, språk og tolkning av de aktuelle musikkverkene. Det er gjennomgang av noter, spesielle partier og fokus på elementer som sangerne må forstå for å få framdrift og stemning i musikken og kunne formidling musikken til et publikum.

Noen kor synger store musikkverk der de samarbeider med profesjonelle sangsolister og musikere, andre synger kortere musikkverk og ulike sanger fra pop, folkemusikk, jazz og viser; tilpasset korets nivå og ønsker. Men alle kor har en plan og et rammeverk. Jeg har selv sunget i kor i svært mange år og er i dag medlem i et kor som ønsker utfordringer og utvikling og som krever innsats av den enkelte sanger både på korøvingene, men også med øving (lekser) hjemme. Vi har i mange år framført store verk på 2-3 timer med profesjonelle sangsolister og musikere, men også kortere konserter med ulike tematiske rammer. De største utfordringene er kanskje når vi, som vi gjorde sist vår, synger mange og svært ulike musikkverk. Vårens program var bygget opp rundt 14 musikkverk fra neste like mange komponister, som på hver sin måte beskriver kjærligheten; kanskje den vanskeligste av alle menneskelige følelser. Verkene favnet musikk fra 1500-tallet til samtidsmusikk. Vi sang på 9 forskjellige språk. Det handler ikke bare om å synge notene slik de står. Vi må tolke, mestre og forstå tidsepokene de ulike musikkverkene var skrevet i, og forsøke å formidle de følelsene vi tror komponistene ville formidle.

opplæringen i frivillige kulturorganisasjoner er viktig for både arbeidsliv og samfunnsliv og bør anerkjennes for dette.

I tillegg til kunnskap om historisk forankring, uttale og forståelse av språk, måtte vi også lære hvordan 14 ulike musikkverk kan formidles til et publikum på en måte som gir dem en interessant og god opplevelse på konsertene. Vi lærte alle verkene, vi så forskjellene i musikken fra ulike tidsepoker og lærte å bruke språket som en viktig formidler, ikke bare av ordene, men også av det vi opplevde som komponistens budskap. Publikum ga oss gode tilbakemeldinger.

Lignende historier kan fortelles av alle som går på kurs i lokale lag og foreninger. Sluttproduktet, for korene ofte konserten, for andre en ferdig bunad, en teaterforestilling, et møte med noen som vil se og høre. Dette er realkompetanse tilegnet på et kurs, en kursrekke eller over lang tid og mange kursrekker – for mange en livslang læringsprosess, og et livslangt læringsfellesskap.

Opplæring tar tid

Kor med de samme ambisjoner som mitt kor har gjerne 70-80 timer opplæring i løpet av et vårsemester, inkludert helgeseminar og ekstraøvinger. Høstsemesteret er kortere med kanskje 60-70 timer. Samlet for året blir dette 130-150 timer opplæring. I tillegg kommer egenøving (lekser) hjemme. Til sammenligning utgjør grunnskolens musikkopplæring samlet 285 timer fordelt på 7 år i barneskolen, og samlet 83 timer på ungdomsskolen.

Opplæringen i frivillige kulturorganisasjoner er sterkt undervurdert som kunnskap og kompetansebygger. Det snakkes ofte om livslang læring. Kursvirksomheten i frivillige kulturorganisasjoner er nettopp livslang læring. Det gir deltakerne en realkompetanse, som ikke bare er viktig for dem selv, men også for samfunnet både lokalt og nasjonalt. De fleste korsangerne har også en plass i arbeidslivet. Mange forteller om viktigheten av gode kunnskaper og erfaringer fra nettopp det frivillige kulturlivet i eget arbeid. Med andre ord, opplæringen i frivillige kulturorganisasjoner er viktig for både arbeidsliv og samfunnsliv og bør anerkjennes for dette.